Av Stian Thorvaldsen
Man lager en film for publikum med utgangspunkt i dramaturgien. Dramaturgien er et verktøy for å formidle en historie. Uten historie ender man fort vekk med å lage noe som ikke vekker interesse hos seerne.
Det er dramaturgi det skal handle om, og hvordan en klassisk spenningskurve er bygd opp er temaet. De fleste filmer som blir lagd i dag er bygd opp etter denne modellen. Det er nærmest den optimale måten å bygge opp spenningen i en film på. Denne måten å bygge opp en film på blir ofte referert til som Hollywood modellen, men denne måten å sette opp dramaturgi på stammer langt tilbake i tid. Allerede 300 år f.Kr kom Aristoteles med en uttalelse om hvordan en god dramaturdisk kurve skulle bygges opp for å oppnå best mulig effekt. Den gang var det teater det dreide seg om, men kurven han beskrev er det vi kaller Hollywood modellen i dag. Forskjellen er at det vi kaller Hollywood modellen i dag er videreutviklet, men det er i prinsippet det samme.
Grunnen til at den har fått dette navnet er fordi det er den måten de fleste vestlige filmer er bygget opp på. For mange er Hollywood kun en bydel i Los Angels, men i den vestlige verden er det der det blir laget flest profesjonelle spillefilmer. Det er kanskje ikke så rart at den har fått dette navnet ? Dette vil ikke si at modellen nødvendigvis blir fulgt nøyaktig til punkt og prikke, men de aller fleste filmskapere i dag bygger opp filmen sin slik.
En film bør starte med et anslag. Anslaget skal skape identifikasjon og nysgjerrighet for å gripe publikums oppmerksomhet, og for å introdusere filmen. Det også godt med anslag i forhold til hvis filmen sendes på tv. Da er det viktig at publikum får lyst til å se hele filmen og ikke bytter kanal. Så hovedoppgaven til anslaget er å øke publikums lyst til å se filmen. James Bond filmene har alltid fokusert mye på dette. Her er det mye action og spenning. Vi kommer gjerne inn i en situasjon hvor James er på et farefullt oppdrag. Han kommer i en knipe hvor han må sloss seg ut av fiendens territorium. På denne måten blir det mye spenning, og man blir sittende å se på fordi man blir mer interessert og revet med. Dette var jo et eksempel. Er jo ikke sikkert man er noen stor fan av filmene for det.
Etter anslaget kommer det en presentasjon, her blir vi kjent med hovedpersonen og andre biroller. For å kunne drive en film framover må det også være en konflikt som driver filmen. Vi blir presentert for det som kommer til å være hovedkonflikten i filmen, og etter vært fordyper det seg.
I fordypnings fasen blir vi kjent med den motstridene parten og konflikten tar en ny vending. Ting blir verre for hovedpersonen, og her utvikler konflikten og karakterene seg for alvor. Som regel skjer det ting med hovedpersonen og vi får sympati for hovedkarakteren.
Konflikten bygger seg opp til det som kalles point of no return. Når filmen har kommet hit har konflikten gått så langt at hovedpersonen ikke kan gå tilbake. Han eller hun må fullføre det de har dratt seg inn i. Som regel på en annen måte enn den man først hadde forventet. Poenget med Point of no return er at filmen skal ta en drastisk vending. Spenningen skal øke og publikum skal spørre seg ”hvordan skal dette gå for hovedpersonen ?” Et godt eksempel er filmen Pearl harbor.
Når Japan angriper stillehavs flåten er det ingen måte USA ikke kan bli trukket inn i den andre verdenskrig på. Det har skjedd for mye til at USA kan stå utenfor krigen, og heltene i filmen må ut å kjempe for fedrelandet.
Etter dette utvikler konflikten seg videre og publikum får vite mer og mer. Bitene begynner å falle på plass, og når man nærmer seg slutten kan man nesten forutse hva som kommer til og skje. Et lite triks her er å få publikum til å tvile på om hovedpersonen kommer til og klare det. Når man da nærmer seg klimaks som er høydepunktet i filmen, skjer det noe uventet og spenningen er på topp.
Klimaks er der filmen skal nå sitt høydepunkt. Klimakset er der vi får vite hvem som seirer og hvem som taper. Stort sett alltid er det jo det gode som seirer.
Hvis jeg skal ta action film som et eksempel. Vil et typisk klimaks i en action film være når helten vår står med en pistol mot hodet, og det ser ikke ut til å være noen utvei. Selv om dette ser ut som om det skal ende tragisk kommer selvfølgelig helten vår med en løsning, og man sitter igjen med en god film opplevelse. Klimakset fører også til en løsning. Med den motstridene parten ute av veien klarer hovedpersonen å løse konflikten. Alle bitene faller på plass, publikum forstår det hele og sitter igjen med en god film opplevelse.
